Å klekke kyllinger i barnehagen har vært et eventyr, fylt med venting, spenning, glede, bekymring, liv og død, omsorg, stell, 1000 spørsmål, undring, opplevelser, kos og nysgjerrighet. Det var gruppen med 3-4-åringer (Bamsene) som "eide" prosjektet, og hadde rugemaskinen, men alle i barnehagen har hatt glede av kyllingene.
Det startet med at alle Bamsene fikk legge et egg hver i kurven til rugemaskinen. Vi fulgte nøye med på utviklingen ved å lyse på eggene i et mørkt rom. Vi kunne etter hvert tydelig se at det nærmet seg. Men den dagen vi ventet klekking, skjedde det ingenting, og morgenen etter var det fortsatt ikke tegn til liv. Vi begynte å bli litt urolige, men plutselig sa det "pip". To små hull, men vi ble fortsatt holdt på pinebenken. Dagen etter, derimot, ble det full fart i rugemaskinen. Våte, sammenkrøkede vesener ble til lodne, nydelige kyllinger.
Etter et døgn flyttet de over i en kasse, og vi kunne beundre nøstene. I starten var det voksne som holdt kyllingene, og barna fikk klappe dem. Senere, når barna satt på gulvet, kunne de få holde selv. Det ble mye trafikk inn på pauserommet hvor de sto, mye kos og mange fine øyeblikk med kyllingene. Det ble satt sammen en liten filmsnutt som oppsummerer det meste.
Det var en kylling som var litt puslete. Den vokste ikke noe særlig og begynte å henge med vingene. Plutselig en morgen var den helt død. Vi hadde en fin begravelsesseremoni og vi fikk snakket litt om liv og død. Flere uker senere er dette noe som opptar barna.
En kollega med fotointeresse sørget for flotte portretter av alle kyllingene våre, og vi ga dem navn.
Nå bor kyllingene på et småbruk på Toten. Der har de fått flere kyllingvenner, og "bonden" har fortalt at det går bra med dem og at de spiser veldig mye! - - - -
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar