torsdag 10. april 2014

Når praktiske rutiner kan komme i veien for leken


Vi leker, den voksne er påskeharemamma. Barna er påskeharebarn. Vi har et stort teppe, det er syv barn under teppet og fem rundt. En av dem kommer med en kurv: "Her er datamaskinen, jeg legger den under her jeg". En av de andre: "Takk for det, vi trenger den ikke nå for nå er vi opptatt". De fniser, de ler, de pønsker visst på noe lurerier.

En annen voksen kommer inn og oppdaterer den voksne om ståa ellers på basen. På det ene rommet blir det stående noen kopper og uvaska bord  etter frokost. Det skjer en del andre ting akkurat nå, blandt annet Påskehareleken, så det får bare stå selv om det ikke er optimalt om noen vil bruke bordene.

En av barna sier: "Men nå kan vi leke at vi må ta oppvaska, for det kan påskeharemamma og barna gjøre sammen. Så kan påskeharepappa hjelpe til når han er ferdig med å trøste lillebror". Påskeharelillebror har slått seg, det fikset påskeharepappa med masse trøst.

Dermed fortsetter leken, vi får ryddet og vasket det som ryddes og vaskes skall, og det tilførte leken masse. Plutselig er påskehare barna i gang med å vaske her og der, vi finner noen ekstra kluter og tar påskevaska. Påskeharepappa trør til og alle vasker, tørker og gjør det fint. Så skal vi ut og legge påskehareegg, leken tar ny retning. Noen flere kommer til, et par andre ønsker å male. Etterhvert er alle fireåringene med å maler, femåringene er på tur. Vi har hele basen for oss selv. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails