Farger i bevegelse og lek med skygger

5åringenes arbeid med FN og Barnekonvensjonen

På Maxi har vi fordypet oss litt i barnekonvensjonen for bl.a å utvide barnas perspektiv på sitt eget liv og at det finnes en større verden der utenfor Kjelsås. Vi tok utgangspunkt i PlanNorges materialer, og fant vår egen vri.

Vi brukte vår egen arbeidsmetode med store dokumentasjonsark for å lage plakater til de enkelte artiklene i barnekonvensjonen. I forkant har vi snakket litt om det på barnemøter slik at barna hadde en samlet idé om hva dette dreide seg om før vi gikk i gang med plakatene.

Aktivitet:
Lage plakater til Barnekonvensjonen

Mål:
Utvidet perspektiv på verden - hvorfor er barnekonvensjonen viktig
Refleksjon over egen situasjon
Språktrening

Verktøy og materialer:
Utskrevne enkeltartikler fra Barnekonvensjonen
"Vennebøker" og utskrevne bilder fra bøkene
Stort ark A3
Sakser, lim og penn

Arbeidsmetode:
Gruppeaktivitet med inntil 3 barn og 1 personal
På egnet sted ved eget bord

Gjennomføring og instrukser:
Vi leser opp alle artiklene, barna snakker og blir enige om hvilken artikkel de vil jobbe med, og som de klipper ut og limer på arket. Barna finner i samarbeid det bildet de synes passer, klipper ut og limer på arket. De må passe på at det de limer er riktig vei (i fht skrift) og at det blir plass til å skrive rundt.
Vi leser den av "Vennebøkene" som tilhører den utvalgte artikkelen. Vi samtaler og snakker om det vi har lest, og barnas egne tanker om den utvalgte artikkelen. Personal noterer fortløpende barnas uttalelser.

Fordi dette arbeidet var identisk i arbeidsmetode som dokumentasjonsarbeidet, var det relativt enkelt for barna  å forstå hva som skulle gjøres og hvordan. De fikk likevel en ny utfordring fordi det denne gangen ikke handlet om dem direkte, de hadde ingen bilder av seg selv eller eget produkt å snakke ut ifra. I stedet var utgangspunktet ganske abstrakt og mindre håndgripelig for dem.

Dette krevde noe mer innspill fra meg som pedagog, barna trengte kanskje flere hjelpespørsmål både til utsagn og formuleringer. De trengte også å få satt igang refleksjonen på en litt annen måte. Jeg valgte å skissere sammenheng mellom den aktuelle artikkelen de jobbet med og deres eget liv (Hvordan er det hjemme når du f.x har lyst til noe annet enn mamma; hvordan løser dere det?). På denne måten fikk barna et kjent utgangspunkt som vi spant litt videre på gjennom samtale.

Jeg opplevde at barna satte stor pris på dette arbeidet, og det var stor motivasjon for å lære mer om barnekonvensjonen. De synes det er stas å få arbeide mer med noe de har oppfattet er viktig for barn verden over. Det å utfordre barna i å reflektere og sette ord på de tankene som dukker opp, virker å være effektfullt i forhold til språktrening og observasjon av barnas ordforråd og begrepsforståelse. Det tilrettelegges for litt andre måter å formulere seg på enn når man prater med utgangspunkt i noe konkret og selvopplevd. Det er interessant også å høre barnas tankespinn rundt de ulike artiklene og hvordan de (med litt hjelp) finner sammenheng til eget liv.

Bøkene og bildene til PlanNorge ble veldig populære, barna synes det er morsomt å jobbe utifra dette materialet, og de kan enkelt relatere seg til historiene i bøkene.

Både barna og vi personal er blitt veldig fornøyde med resultatet, som vi har hengt opp på dokumentasjonsveggen vår.

I denne aktiviteten har barna jobbet innenfor disse fagområdene: Etikk, religion og filosofi, Kommunikasjon, språk og tekst, Nærmiljø og samfunn og Antall, rom og form. De har øvd koordinasjon, finmotorikk, konsentrasjon, samarbeid, refleksjon og språk.

Endelig har vi fått akvariefisk!!!

Fireåringene har ventet og ventet på å få akvariet vi arvet i gang. Og vi har forberedt oss godt. I dag var tiden inne for å skaffe fiskene. En voksen dro av gårde til dyrebutikken for å kjøpe Neontetra og sugefisk. Vi har lært at de skal være nokså hardføre.

Hun som jobbet i dyrebutikken sa at kampfisk også kan bo sammen med de vi hadde planlagt, og de var jo bare sååå fine! Men man kan bare ha én kampfisk, ellers begynner de å sloss. Hun fortalte også hva om skulle til for at fiskene skal få det bra hos oss. For eksempel så må man følge bruksanvisningen på posen vi får fiskene i, for at ikke overgangen til nytt hjem skal bli for stor. Vi måtte også ha weekend-mat, slik at fiskene klarer seg når vi ikke er der.

Alle barna satt ved matbordet og spiste lunsj, da fiskene ankom, og vi fikk snakket om og tittet litt på dem før vi puttet de oppi. Vi gikk grundig til verks, og gjorde som bruksanvisningen sa.

Etter at posene hadde ligget i akvariet, og fått litt og litt vann fra vårt akvarie oppi seg, kunne vi forsiktig slippe fiskene fri. De tre barna som hadde vist mest interesse under fisketilvenningen, fikk tømme en pose hver.

Så nå har vi altså 6 neontetra,...

... en lekker kampfisk...

...og en sugefisk, som spiser alger fra bunnen og glasset.

Mens vi venter på akvariefiskene

Fireåringene arvet et lite akvarie, og til tross for at ingen av oss som jobber med fireåringene har nevneverdig peiling på akvariehold, tenker vi at vi skal gi det en sjanse. Men det tar tid å komme i gang - vi skal arve en pumpe som vi må vente på, og vi må sette oss inn i hvordan det hele skal gjøres. En barnegruppe ble med til biblioteket, hvor vi lånte en bok om akvarier.

Mens vi venter på at ting skal falle litt på plass, lager vi magisk akvarierom med akvariefilm projisert på stort lerret.

Med tegnesaker fremme, ble det stor aktivitet. Og barna fikk spørsmålet: Kan du tegne hvordan du tenker at et akvarie kan se ut?

Det ble en fin samling med akvarietegninger. Her er noen eksempler:

- En som bor i et akvarie, men jeg vet ikke hva det er.

- Akvarium!

- Fengselsakvarie med to tyvefisk. Politifisk nedenfor.

- Fisk som er litt god til å ta krabber. Spiser havgress. De liker alt i gull.

- To fisk som er venner.

En annen gang satte vi frem maling, sammen med akvariefilm:

- Den fisken har spist en blekksprut.

- En diger hai som har spist opp en fisk, så ble den så stor!

- En fin og god fisk som har spist en blekksprut.

Temaet med fisk, hai, krabber og blekksprut som spiser hverandre går igjen i maleriene.

Det er tydelig at barna snakker mye sammen om hva de maler underveis, og de inspirerer hverandre. I denne maleøkten, kom det klart frem at barna er opptatt av hvem som spiser hvem. Og vi spør oss om dette er mulig å utforske videre på noen måte? Noen barn sier de har sett filmen om Nemo, men den må vi styre unna i barnehagen, siden det er 7 års-grense på filmen. Men boka kan vi lese i. Det er spennende. Og vi ser på ekte Nemo- og Doryfisker som svømmer mellom anemoner på film. 

Noen barn syntes det var veldig lenge å vente, og begynte å pynte akvariet utvendig.

Så litt praktiske forberedelser: Skylle steiner.

Vi fikk tak i en pumpe, som måtte testes og renses litt.

Og endelig en dag, kom en av de voksne med planter. På tide å fylle opp med vann:

Grumsete i starten, enda så mye vi skyllet.

Bakgrunn ble laget i fine farger av en gruppe. Nå er igrunnen alt klart. Nå skal det bare stå og godgjøre seg en stund før vi anskaffer fisker. Enda litt mer venting!

Leire hos ettåringene

Hendenes møte med materialet. Slik blir vi kjent med virkeligheten utenfor oss. Det er det nonverbale møtet. Det er sansenes verden. Barna kjenner, trykker, smaker, ruller, klasker, banker.Og etterhvert setter de en og en bit oppå hverandre. Vi bygger sammen.

Medvirkning hos ettåringene

På avdeling Humlene bestemte vi oss tidlig for at ”topp stemning” skulle være utgangspunktet i hverdagen. Så hver gang vi merket at stemningen dalte var det veldig enkelt å spørre seg ”Hvorfor er det ikke topp stemning nå?”. Humlene er en avdeling med ettåringer og deres første møte med barnehagen, daglige spørsmål vi ansatte må spørre oss selv:

"Hva påvirker positivt? Hvordan kan vi skape mer av det?"

"Hva påvirker negativt? Hva kan vi gjøre for å unngå det?"

Endring av vakter, rutiner og planer

Dagene og ukene har gått på avdeling Humlene. Vi har fått nye barn på tilvenning som tilsynelatende ble trygge på oss og sine omgivelser tidligere enn barn som hadde vært hos oss en stund lenger. Det er nokså synlig hva det er som påvirker hvert enkelt barn både i både positiv og negativ retning.

Hva trenger hvert enkelt barn? Hva er det som skaper usikkerhet hos de som virker usikre? Hvilke faktorer er tilstede når det er topp stemning? Fokuset "topp stemning" bidrar til at vi er i bevegelse med våre rutiner, innhold og pedagogiske virke. Vi beveger oss med barna.

Fokuset på "Topp stemning" skaper en observerende holdning rundt alt av rutiner, vi får en systematisk tilnærming i hverdagen ut fra parameteret "topp stemning". Ettåringer på tilvenning legger ikke skjul på hvordan de har det, vi merker om det er topp stemning eller ikke - men hva er topp nok topp stemning? Det som er viktig for oss er relasjonene vi har til barna, de til oss og relasjonene dem i mellom. Når vi har fokus på topp stemning jobber vi i praksis med medvirkning, vi jobber med gode relasjoner og det resulterer i at vi konstant jobber med at barna blir sett og hørt.

Individuelle behov

Det ligger mye omsorg i bestrebelsen etter topp stemning. Det varierer fra barn til barn hva som skal til for å få den gode stemningen, holde på den og hvilke faktorer som bryter den. Det kan være den minste lille ting i tilvenningsperioden: at ett annet barn kommer for nær, døra åpnes, den lukkes(!!) den nærmeste voksne flytter på seg, en voksen fra en annen avdeling oppsøker vår voksen ute og disse avledes av samtale og er ukonsentrert i 15 sekunder. Det er utrolig små marginer og vi må være ”på ballen” hele tiden. Dette skaper et veldig interessant arbeidsmiljø for oss barnehagefolk som er opptatt av mellommenneskelige forhold.

De ansattes tilstedeværelse, blikk, omsorg, observasjon og handling har så stor betydning for barnas hverdag. Det ligger en utrolig makt og et stort ansvar i dette. Derfor er refleksjon og evaluering av både praksis og etiske problemstillinger avgjørende for kvaliteten i vårt arbeid.

De små marginene, tilstedeværelsen og individuelle behov har vært store faktorer i tilvenningstiden. Det har vært litt "unntakstilstand" ett par måneder i oppstarten, men denne "unntakstilstanden" er kick starten i disse barnas barnehagekarriere og det er avgjørende at vi jobber med ett åpent sinn slik at vi kan tilpasse oss barna og deres behov. En del av disse behovene er i utvikling, de er ikke konstante og vi må derfor stadig revurdere og evaluere våre rutiner og praksis.

Nå er alle barna trygge på oss voksne på Humlene, rommene og de andre barna. Vi har jobbet tett med naboavdelingen underveis. Ved passende anledninger har vi hatt besøk av noen toåringer og voksne fra avdelingen har jevnlig vært innom. Vi har besøkt toåringene i små puljer, og vi har vært sammen en del morgener. Dette har vi tatt veldig langsomt, slik at barna i sitt tempo har fått muligheten til å danne relasjoner med barn og voksne på toårsavdelingen. Dette har gjort at vi nå har barn på Humlene som er trygge på barn og voksne fra naboavdelingen. De er trygge når de er hos oss, eller vi hos dem. Trygghet er grunnlaget for all pedagogisk praksis, det er avgjørende for trivsel, lek og læring.

Dette gjør vi:

Vi har bevisst valgt bort primærkontakt. Det vil nok for noen oppleves som ett underlig valg da barnehager i årevis har hatt mye fokus på primærkontak i tilvenningen. Vår begrunnelse for å gå bort fra det er at det gjør barna mer sårbare om vedkommende voksen ikke er tilstede, det vet vi av erfaring faktisk kan skje i barnehageverden. Folk blir syke. Vi ønsket derfor ikke å legge opp til at barna og foreldrene skulle starte med en forståelse av at deres trygghet primært skulle henge på en av våre ansatte. Vi valgte derfor å starte med primærteam, men alle ansatte var oppmerksomme og tilstede underveis. Vi har vært bevisst på å ta ting langsomt for barna og vi har alle vært tilstede hele tiden. Tilvenning er som nevnt litt unntakstilstand, vi må være forberedt på alt. Pedagogene har ikke tatt ut plantid i tilvenningsperioden og vi har prioritert bort møter. Nå er alle barna trygge så vi tar opp plantid og møtevirksomhet som til vanlig drift, men vi må selvsagt fremdeles være forberedt på alt.

Vi starter av og til dagen sammen med toåringene, det er få barn før åtte og dette gjør vi så vi kan bli en fin gjeng for lek. Ettåringene har godt av å se toåringene som lekforbilder. Dette gjorde vi også med enkelte av barna i tilvenningen da nettopp dette med lekforbilder var viktig. De fleste har spist frokost hjemme, men vi har mat tilgjengelig for de som har behov for det.

Måltider

Dermed avviklet vi den den felles frokosten vi startet med i aug. Vi har flyttet måltidet til det innerste rommet for ro og fokus. Barna står opp og spiser til så ulike tider før de kommer til oss i barnehagen, vi benytter heller den tiden med å være tett på barna i deres lek og de som ikke har spist kan fint få frokost hos oss.

Lunsjen starter vi ca 10:15, det er brødmat da det er viktig at barna får i seg mat før soving. Det varierer hvem som er opptatt i lek, er ute eller viser tydelig at de er sultene. Så vi ser an forholdene og barna. Målsetting er rolig måltid med kos og samtale. Lunsjen kan starte med at en voksen og tre barn går og spiser, de sitter sammen ved ett bort og spiser og snakker sammen. Når en eller flere er ferdig, går de ut av rommet og nye barn kommer inn. Eller det kan starte med to voksne og seks barn fordelt på to bord. Det kommer an på omstendighetene, dagsformen og hvert enkelt barn. De som er ute kan fortsette og leke ute.

Ingen barn skal bli tatt ut av lek fordi ett annet barn er sulten. 

Derfor har vi lunsj fra 10.15-11:30. Etter mat er det soving. Noen blir tidlig trøtte, noen står opp 5:00 mens andre sover til 7:00. Derfor legger barna seg også til ulike tidspunkt i barnehagen når de er ett år. Noen sover lenge mens andre sover kort. Så dagene blir litt varierte for hvert enkelt barn. Vi mener at det viktigste når du er ett år er å få dine individuelle behov dekket, da er det økt sannsynlighet for at vi alle får til topp stemning. Gruppetilhørigheten og forståelsen for andres behov er noe vi jobber med underveis og at dette er en del av progresjonen som ligger i det å gå i barnehagen.

Det er varm mat fra ca 13:00-14:30 og etter hvert som barna våkner til og viser tegn på at de vil ha mat så får de det. På samme måte som med tidlig lunsjen, vi rullerer. Hos ettåringene er det ingen målsetting om felles måltid for hele avdelingen. Vi opplever at ettåringene får mere matro og hyggelige samtaler når vi gjør det slik. Det er uansett alltid noen venner å spise sammen med og det blir lettere for de voksne å ha fokus på matro og hyggelig prat når man ikke er så mange på en gang.

Utetid

Enkelte barn er veldig tydelige på at de vil ut mens andre nokså tydelig har helt andre planer. Vi forsøker å møte de som vil ut og samtidig ha en viss rotasjon slik at alle er ute. Nå i oppstarten har ikke det nødvendigvis vært hver dag. Vi tar først ut en liten delegasjon med tre barn sammen med en voksen, da blir det ro og god stemning i garderoben. Deretter er det en ny delegasjon og en voksen til. Så kan det være at ett barn fra første delegasjon ønsker å komme inn, før en evnt tredje delegasjon går ut. Vi får en naturlig flyt i oppgaver og overganger gjennom dagen. Alle trenger ikke gjøre alt på en gang og det gir bedre vilkår for topp stemning.

Når ett barn er kald og vil inn, må ikke vi voksne følge og kle av alle fjorten. Vi kan hjelpe det ene barnet med dets behov, så kan de resterende som er ute fortsette å leke ute. De barna som ikke har kommet ut ennå kan fortsette å kle på seg for så å gå ut og leke. Ettåringene har relativt kort varighet i uteleken sammenliknet med en tre eller femåring, dermed trenger ikke våre rutiner være tilpasset andre enn ettåringene. Vi skal ha gode opplevelser, også ute. Derfor kan utetid for våre yngste variere med alt fra 15 min til over en time. Etter hvert når de kommer inn, en etter en eller i små puljer, så kan de gå til vasken og plaske/vaske hendene selv. Dette kan bli en fin liten stund for noen få, fremfor at alle skal vaske hendene samtidig for å rekke ett felles måltid.

Fokusdager, planlagte aktiviteter og felles utetid

Vaktlistene har også vært endret underveis for økt fleksibilitet ut i fra hva avdelingen har hatt behov for. Med innfridd målsetting om trygghet i barnegruppa så ønsker vi nå å endre vaktene nok en gang slik at vi kan få til ett par fokusdager i uka. På fokusdagene ønsker vi større fleksibilitet med tanke på innhold, mer rom for utetid og ønskede aktiviteter. Dermed har vi lagt til rette for at alle fire ansatte skal være på jobb til kl 9:00 disse dagene.

Vi har hver dag fokus på lek, relasjoner og topp stemning. Det krever tett oppfølging og lite distraksjoner. Når man skal ha aktiviteter med ettåringene kan man kun gjøre det, multitasking, ta i mot beskjeder fra andre etc funker dårlig. Barna er i bevegelse og er flyktige i hva de er opptatt av. Vi ønsker at de skal få mulighet til å erfare og sanse, oppleve og skape. Derfor er det viktig og organisere oss på en slik måte at vi kan være i bevegelse med barna. Vi skal ha tid og rom, nærvær og tette relasjoner. Det er helt avgjørende.

Fokustid, pedagogisk for -og etterarbeid

Vi jobber kontinuerlig med pedagogisk innhold og dokumentasjon. Nå som tilvenningen er over vil vi jobbe mer med pedagogisk dokumentasjon.