5-åringenes dokumentasjon av egen hverdag

På Myrertoppen har vi jobbet endel med dokumentasjon de siste årene. Og det har som regel vært pedagog/personal som har stått for dokumentasjonen av barnehagelivet hos Bamsene. Det har forsåvidt vært vellykket; med bildedokumentasjon, blogginnlegg, notater og collager. Men jeg følte litt på det at barnas egen stemme på en måte manglet. Selv om de fikk mulighet til selv å fortelle muntlig om bilder, og også være med på å fotografere: Det var alltid en av personalet som valgte ut bildene, skrev ut og hang opp. Som regel var det også en pedagog/personal som formulerte det som evt blir notert til bildene. Sånn sett ble barnas egen opplevelse egentlig aldri konkret gjengitt eller synliggjort. Og dokumentasjonen ble hengt opp først og fremst synlig og tilgjengelig for foreldrene, mindre for barna selv.

Jeg fikk lyst til å gjøre noen grep for virkelig å kunne kalle det reell dokumentasjon av barnas egen hverdag, og funderte over hvordan vi kunne få dem mer på banen i selve dokumentasjonsarbeidet. Etter litt formålsløs søking på internettet, dukket det opp flere utenlandske bloggartikler om såkalte "floor books". Disse blir gjerne brukt i plenum som del av planarbeidet til prosjekt, eller som utgangspunkt for noe å undersøke. Det er store bøker eller ark som det noteres på, limes bilder på og som barna har tilgang til både underveis og i etterkant. Artiklene ga inspirasjon til en egen lokal variant.

Aktivitet:
Dokumentere noe man har lekt, deltatt på, laget eller arbeider med

Mål:
Dokumentasjon som kan henges opp og vises fram
Øve språk, formulering og begrepsforståelse
Øve refleksjonsevne og kunne tenke tilbake

Verktøy og materialer:
Et utvalg utskrevne bilder fra aktivitet, lek eller prosjekt
Et stort ark A3/A2
Saks, lim og penn

Arbeidsmetode:
Frivillig og "flytende aktivitet" - noe barna får tilbud om å gjøre innimellom annen aktivitet/lek, ikke fast tidspkt
Ett eller to barn ad gangen sammen med en av personalet
På egnet sted ved et bord

Gjennomføring og instrukser:
Barna får se bildene og velger ut ett eller to bilder de vil snakke rundt. De klipper ut og limer på arket. Det er viktig at de tenker litt på at det blir plass til å skrive under bildet. Barnet forteller til personal som noterer ned barnas formuleringer (direkte, uten tolkning).

Det er ikke alltid barna helt vet hvordan de kan begynne å fortelle, eller de trenger litt hjelp for å huske. Vi har derfor enkelte spørsmål som kan virke forløsende:
Hva gjør du her? / Hva er det som skjer på bildet?
Hvem er du sammen med? / Hvem ser vi her?
Hvordan gjorde du/dere det? / Kan du fortelle meg hvordan dere kom fram til dette?
Hvordan synes du det var å gjøre/lage/være med på dette?

Enkelte barn forteller en hel roman kun ut ifra et lite bilde, mens andre bruker lang tid på en setning. Det er interessant og nyttig for meg som pedagog og se i hvor stor grad barna finner det enkelt eller vanskelig å skulle formulere seg slik at det gir mening. Fra vi startet opp og til nå (i underkant av en mnd), er det flere som allerede har utviklet seg, og bl.a innser viktigheten av å bruke konkrete begrep til fordel for helt åpne ("jeg brukte den lille grønne korken og perlekjedet" istedet for "jeg brukte den der og den der") Jeg får altså verdifull informasjon om hvordan det enkelte barnet ligger an språklig og en idé om ordforråd, formuleringsevne og begrepsforståelse.

I denne aktiviteten får barna foruten god språktrening, også øvd fingerferdighet og øye-hånd-koordinasjon gjennom klipping og liming. De må holde fokus og selv bidra til at aktiviteten oppleves meningsfull ved å tørre og snakke og formulere seg. Det har utelukkende vært positive tilbakemeldinger fra alle barna sålangt, de synes dette er veldig stas. Jeg tror bl.a det er fordi de opplever det meningsfullt og av stor betydning å kunne fortelle som seg selv/sine tanker med sine egne ord.

Vi bruker bevisst begrepet dokumentasjon om denne aktiviteten, også når vi snakker med barna. Det er en måte å opphøye barnas innsats på; presisere at dette er arbeid som er viktig både for dem og andre rundt dem (personalet og foreldre).

Vi henger opp all dokumentasjonen på en egnet vegg i garderoberommet vårt. Her kan foreldrene lett se og lese, og barna selv tilbringer mye tid med å snakke og se på dokumentasjonene sine på eget initiativ. Det er også her vi har Bamsemøter/samlingsstunder, og dokumentasjonen blir da gjerne snakket om.

Vi legger opp til å bruke denne formen for dokumentasjon gjennom hele året, både for å vise barnehagehverdagens trivialiteter og for de mer kreative, eller større prosesser. Jeg tenker også at slik dokumentasjon vil kunne bli verdifullt evalueringsmateriale dersom vi tar det i bruk tidlig og underveis i større prosjekt. Det å gi barna mulighet til komme med kritikk og innspill, må utelukkende sies å være positivt for pedagogisk tilrettelegging og utvikling.