Å åpne opp for det spontane og uregjerlige - makuleringsfest hos 4åringene

På fredag var det på tide å rydde opp i papirene som hadde samlet seg på kontorpulten vår. Min medarbeider hentet makuleringsmaskinen inne hos styrer. Da hun tok den med seg fra kontoret nevnte styrer i forbifarten at den måtte tømmes før bruk. Inne på Bamseavdelingen så medarbeideren min seg rådvill rundt etter et sted å tømme papiret. Et barn så dette og henvendte seg til henne: Hva skal du? Medarbeider: Makulere gamle papirer, men nå ser jeg etter et sted å tømme maskina. Barn: kan vi få det? Medarbeider: Hva skal dere gjøre da? Barn: Vet ikke. Medarbeideren min fulgte etter barnet inn på rommet der barna lekte. Hun tømte papirstrimlene på gulvet foran barna. En bølge av frydefulle hvin og hoppende kropper startet i det en dusj av flagrende hvite strimler traff gulvflaten.

Denne åpenheten for usikkerhet og det uplanlagte syntes å gi rom for det kaotiske og uregjerlige. Det skapte spenning, og jeg er takknemlig for å ha medarbeidere som klarer å se muligheter for glede og spenning, heller enn rot og ryddetid. Det plutselige og eksperimentelle er verdifulle elementer for leken, og i dette tilfellet holdt aktiviteten på i flere timer, hele dagen. Måltidet kunne vi ta ute, ryddingen tok vi på ettermiddagen. Det ble en søppelsekk full. Frem til da måkte vi strimler, baset i strimler, byggde vi med strimler, gravde vi oss ned i strimler. Hele kroppen fikk utfolde seg i store bevegelser for armer og bein; kravlende, hoppende, dansende, I dag, er det mandag, barnet fra fredag gløtter bort på søppelsekken full av strimler som står borte ved veggen. Barnet: Kan vi leke med det vi lekte på fredag? Min medarbeider nølte ikke: Ja værsågod! Igjen treffer strimlene gulvflata. Flere føtter og armer finner veien til gulvet badet i hvitt.