Et spontant lite is-til-vann-eksperiment

Da vi skulle gå inn etter dagens utelek idag, var det et par jenter som ikke hadde lekt fra seg. De hadde funnet en passe stor isklump som i leken deres var en kake. Og denne kaken kunne de jo ikke la stå igjen ute må vite! Dermed fikk iskaken bli med inn, og det ble bestemt at den skulle settes i "ovnen" (garderobeskapet).

Dagen gikk sin gang mens kaken fikk stå i "ovnen". Innimellom slagene tok vi den fram for å sjekke hvordan det sto til. Det ble raskt bemerket at kaken jommen meg var blitt mindre! Og da vi løftet opp kakefatet, så vi at det dryppet under det. Vi satte den tilbake i "ovnen", og ble enige om å ta den fram etter 2. måltidet.

Da vi tok den fram igjen på ettermiddagen, ble det først og fremst lagt merke til at det var mye mere vann i baljen. Iskaken var også blitt littegranne mindre, og den lille is-konditoren mente at den kjentes litt "varm" da hun tok på den. Kompisene var veldig ivrige tilskuere, det er viktig å få med seg slik nyttig forskning!

Vi satte baljen med den krympede iskaken opp på benken, og der ville gjerne konditorspiren også sitte for å passe på og følge med. Det ble mindre og mindre iskake, og mere og mere vann nedi baljen. "Se!" sa hun og viste fram en liten og tynn isbit; "liten kake!" Vi la den ned i vannet igjen, og ventet enda litt til.

Og ikke lenge etter var det bare smeltevannet igjen. Konditoren/forskeren måtte kjenne litt ekstra godt etter for å være på den sikre siden, men det ble høylytt konstantert "borte!". Vann er jo så gøy, så det måtte både smakes litt på og lekes litt ekstra med. Men så var vi ferdige, og hun beordret sin voksne assistent å helle ut vannet i vasken.