Dokumentasjon i barnehagen
Vi dokumenterer deler av vår pedagigske praksis, den viktigste delen av dette
arbeidet er når man velger det bort. Det krever mye mer å
jobbe med dokumentasjon om barnas lek når man dokumenterer på blogg, av ulike grunner er ikke det alltid ønskelig. Å ha fokus på å dokumentere gjør mye med den voksne i øyeblikket. I dag tok vi på oss
dokumentasjonsbuksene i lekprosesser hvor voksnes dokumentasjon kan være i veien. Vi har registreret at lek har blitt satt på dagsorden bl.a i dagspressen så det ble vurdert som viktig. Men det gikk greit. Vi voksne skal være varsomme i leken. Vi kan bryte barnas planer og tankemønsre og ødelegge mer enn vi forstår. Vi kan også tilfører mye, så det handler om hvem, hva, hvordan og hvorfor. Det meste handler om det i barnehagen.
Barn og læring
At de lærer i lek er hevet over enhver tvil men vi kan ikke alltid styre hva de lærer og ikke er det ønseklig. Didaktiske planer, kartlegging og indstumentelle mål kan heller ikke garantere at barn har lært de forhåndsdefinerte læringsmålene. Barn lærer på forskjellige måter og hva de lærer handler om trygghet, hvordan de blir møtt, hvordan de får brukt seg og sin kreativitet.
Lek i barnehagen
Av og til har vi samling før frokost klokka ni, men i dag var det så fine lekprosesser og lesestundt på gang så det droppa vi. Det endte med at de barna som var tilstede fikk frokosten servert i leken, er man først gepard på tokt så er man gepard på tokt. Geparder sitter ikke på stoler og spiser frokost, de krabber rundt, fanger maten og sitter så å spiser den der de vil. Geparder har heller ikke på innesko, men pussig nok sokker? Så Myrertoppen-geparder er ikke som andre geparder.... I leken var det latter, gråt, avklaring, samarbeid, diplomati, forhandling, glede og spenning.
Den voksne la ut et stort teppe og laget "til rommet" klokka åtte, noen barn kom inn og omfavnet rommet. Noen ville lese, så den voksne leste. Deretter fikk den voksne en mer eller mindre aktivrolle i leken. Leken foregikk i over to timer, men så skjedde det noe som løste opp leken, barna fikk los på noe annet spennende. Det startet med fem barn og da den ble avsluttet var det åtte.
I barnehehager over hele landet lekes det, det er primærgjøremålet for de fleste barn. Hvordan de leker varieres men også hva og hvorfor. Noen barn trenger hjelp for å øve seg, noen barn kan leke i timevis mens andre igjen kan trenge litt hjelp for å løse konflikter i lek, komme inn i lek og/eller å dra leken i nye retninger om det er det som trengs. For å få til det i barnehagen fordrer det en voksenrolle som er både observerende, aktiv men også tilbakeholdene når det er nødvendig. Leken er ikke like lett å dokumentere som en del annen aktivitet vi dokumenterer. Lekens innhold er kompleks, sammensatt og består av utrolig mange prosesser.
I barnehagen har vi både vokseninitierte aktiviterer og lek, aktiviterer og lek initiert av barna, i det som defineres som aktiviterer ser vi også mye av barns lek. Skillene kan være flytenede, men de kan også være helt tydelige. Kompleksisteten som foregår på et mellommenneskelig og kreativt plan er nokså sofistikert og det er utrolig lærerikt for oss alle. Men det fordrer at vi ser, at vi avventer, at vi er aktive, at vi kjenner barna, at vi ser enkelt individene og at vi ser dem som en del av en større helhet. Vi skal helst være balansekunstnere.
Rutiner i en slik sammenheng er både nødvendig men også tidvis i veien, det handler om hvordan vi ser de enkelte situasjonene. Er barna vant til faste rutiner rundt en del nødvendige gjøremål som påkledning og spising, er det også lettere å slippe opp på dette når de er ekstra verdifulle prosesser og god lek på gang. Er alle barna tilstede og vi har full bemanning er vi 37 barn i alderen fire til seks år, seks voksne mellom 9:30-14, deretter fire, så må man ha rutiner. Er ingenting organisert men alt bestemmes i øyeblikket vil den gode leken forvitre og lide under manglende rammer. Vi kan ha magiske øyeblikk i koselig kaos og fri flyt, men er kaos og fri flyt normen kan det være utrolig utfordrende for noen barn. En del barn er helt avhengig av det for at det skal være oversiktelig, om det skal være rom for glede og lek. Noen barn kan ende opp med å vandre mye rundt og ikke finne leken i slike miljøer, det er ekstremt viktig at vi voksne er tett på og bidrar. Andre barn kan oppleve at voksne kan være for påtrengenede i leken, det handler hele tiden om balansegangen og å kjenne barna. Vi kan hverken kartlegge oss frem til alt dette ei organisere en insrumentell tilnærming til dette. Det handler om oss voksne, vårt blikk og vår kjennskap til barna og kunnskap om prosessene.
