Etter gårsdagens oppdagelser med sollys og fargeklosser, hadde vi voksne tenkt ut en plan for turen med 3-åringene i dag. Vi bestilte sol, gikk til Myrerjordet, en stor fotballbane, og etter noen runder med Haien kommer, så tittet sola frem. Da ble barna oppmerksomme på skyggene sine, som ble godt synlige. Vi hadde med utvannet grønnmaling og tegnet en strek bortover i snøen. Flere av barna kom og stilte seg opp på linja.
Sååå lange skygger! Hvor lange er de egentlig? Vi begynte å tegne langs skyggene - laaaang strek, og et laaaangt hode på toppen.
Et barn la seg ned på tegningen sin, og vi merket av hvor lang kroppen var. Det ble bare som en liten del av den lange skyggen. Hvorfor blir skyggene så lange? Barna hadde ingen svar i dag, men de undret, undersøkte og erfarte.
- Jeg har stor nese. Der er nesa.
Voksne hadde enda lengre skygger enn barna. - Du er kjempelang!
Etter hvert fikk vi tegnet noen skikkelige omriss:
Ørene på lua måtte med. Det ble nesten som Batman:
På vei tilbake til barnehagen, gikk vi forbi en mur.
- Se der!!! Hi hi!
- Hi hi, der er vi, hi hi!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar