En liten Stjernevask.

 Etter oppfordring fra barna selv, var det bare å finne fram kluter og en bøtte med såpe i. Ivrige stjernebarn satte igang med å vaske puter, leker, vegger, speil og vindu.

 Såpevann MÅ smakes...

Det som er mest gøy, er at det fins ingen regler for hvor kluten skal gjøre rent...

Grafittikunst på Myrertoppen, del to.

   Det var meldt regn. Vi sto klare med kamera for å sjekke hva som skjedde på "Munchs vis"

Del en

Så bøtta det ned i voldsomme mengder. Ååååååå for et sørgelig syn !

Da regnet sluttet så det slik ut. Regnet hadde vasket så det ble striper i malingen. I løpet av noen dager blir nok alt borte og så kan vi begynne på nytt igjen.

Duplobygging, 2- 3-åringene i aksjon

- Jeg skal telle! En, to, tre....

- En koant som brukes til å slå monstruk.

 

Når vi rydder, sorterer vi Duploen. Menneskene der, kjøretøyene der, og klossene der. Dyrene har også egen kasse. Det er morsommere å rydde når vi sorterer, og det er mye lettere å finne det man trenger når man bygger. Dessuten har sortering mye med matematikk å gjøre.

Den lille høna og såkornet

Forrige uke spilte vi voksne et lite teaterstykke for ungene. Det var stor suksess, så den måtte vi gjenta i dag. Hver gang høna ville ha hjelp til å så kornet, høste, gå til mølleren og bake brød, ville ingen hjelpe. Men da brødet var bakt og høna spurte hvem som ville ha, kom alle vennene stormende. Men da fikk de ikke noe, siden de ikke hjalp til.

Et eksempel på spontan, enkel dramatisering for barn med minimale forberedelser

Ansiktsmalin og køkultur

 Ansiktsmaling er alltid populært i barnehagen, artig for barna å få utkledning til rollelek. Vi voksne ser at barna ofte leker på en ny måte og med barn de ikke vanligvis leker med og fint for voksne å se køkulturen brer om seg.

Grafittikunst på Myrertoppen

 Fram mot sommeren roer vi aktivitetene litt. Det betyr ikke at vi ikke gjør morsomme ting sammen med barna. Denne uken har vi tatt ut maling og dekorert en grå og kjedelig mur vi har på uteplassen. Mange ville være med , så dette ble et samarbeidsprosjekt mellom Sol- og Månebarn (tre til seks år).

 Hvert barn fikk sin kopp med farge og måtte bytte med hverandre når de ville ha en annen. De kunne velge hva og hvor de ville male. 

 Mur, stein, strå og blader fikk fine, klare og helt andre farger. Barna samarbeidet og ble kjempefornøyd med resultatet. Nå gjenstår det å se hvor lenge vi får beholde dette flotte kunstverket. Vi har jo malt med vannfarger...

Animasjon med selvlagde kulisser og figurer

 I dag har noen av skolestarterne våre vært med å laget en liten animasjonsfilm på Månebasen. De har alle deltatt i animasjonsdaktivitet før:

1:Del en pc+foto, 2:del to pc+foto, 3:del en iPad og 4:del to iPad.

Vi startet med å tenke rundt frokostbordet, hvordan lager man en historie? Hva bør være med? Noen Knerter (fire-femåringer) og noen Frosker (fem-seksåringer) deltok i den seansen.



I følge barna kan: "Hva som helst være med,  en historie kan handle om hva som helst og være hvor som helst. Men det er lurt å bestemme seg for et sted, skogen eller verdensrommet, og så kan det være mennesker med. Men det må ikke være mennesker, det kan være maurslukere også. Eller brannmenn, eller forresten de er jo mennesker"...

Vi bestemte oss for at det var greit å finne et sted hvor historien skulle foregå, noen figurer og noe spennende, trist, gøy som skulle skje. Og så må vi ha en slutt.

Vel, barna satt og tenkte mens de spiste. Og da frokosten var over, gikk noen ut og noen ble igjen inne. Tre stykker ble med inn i rommet med kulissene for å fortsette å spinne rundt det med hva slags fortelling vi skulle vise med en animasjon. En av barna hadde en fin fortelling klar, den hadde formet seg under frokosten. De andre to synes det var en veldig fin fortelling:

"Det var en gang to maur, de gikk i en skog. Men plutselig gikk den ene mauren seg vill. Og da måtte den andre mauren gå etter hjelp. Det fant han, men da de endelig fant mauren som hadde gått seg vil så var den tatt av en mauersluker".

Så da hadde vi en historie, så tok barna bilde av figurene de ville bruke og så kunne vi sette i gang. Figurene og kulissene er laget av barna på Månebasen, alle barna deltar men alle gjør ikke alle ledd i alle prosessene i alle aktiviteter til enhver tid.

Så startet vi, barna flyttet rundt på figurene og vi gjorde oss noen erfarigner om hva som fungerte bra og hva som ikke fungerte så bra. F.eks: Når man har en todimensjonal maurtue opp etter en vegg med masse barnåler, vel da er det ikke så lett å få flyttet figurene litt og litt av gangen og få dem til å sitte fast. På tross av stor mengde "lærertyggis". En annen ting, når man benytter seg av et så farge og detaljrikt bakteppe, vel da kan figurene forsvinne litt. Dessuten, å være i et rom hvor alt formingsmateriale står innbyr til forstyrrelser.

Av og til trenger vi å kunne lokke en dør og jobbe i ro, så derfor har vi skaffet oss et eget digitalt verksted som blir stede for kreativ bruk av digitale verktøy.

Men da veggbildet vi skulle bruke i dag var lite mobilt, valgte vi å bli der det var. I fremtiden skal vi skaffe oss kasser og bokser som vi kan lage ulike scener til animasjonsfilm produksjon. Dette skal selvsagt barna være med å lage. Da kan vi ha disse stående mer permanent fremme med den lyssettingen vi ønsker.

Vi hadde en historie, og barna likte den men underveis tok lek og kreativitet litt overhånd.



Animasjonen ble nokså anneledes enn historien var opprinnelig. Men slike bagateller henger vi oss aldeles ikke oppi. Det skal være lek, læring og moro for alle involverte.

Småkryp er spennende!

Det startet med at et av barna fant en kjempefin snegle under hekken. Vi fant ut at vi kunne prøve å finne flere småkryp, så da vi fant fram et lite glassbur og startet letingen.

 Det var ikke mye å finne ved ripsbusken.

Med hjelp fra ivrige og spente stjernebarn, løftet vi opp bassenget. Og der....

 ....fant vi en laaang mark! Vi fant også en svart liten snegle og en kjapp edderkopp som pilte inn i buret.

 Så satt vi på lokket til buret så ingen av krypene skulle rømme.

 Hmmm.... Er det noe som skjer her da??

 Vi tok av lokket, og da var sneglen ganske så "rask", og ville krype ut av buret og ut i det fri.

 "Oiiii, nå ramlet den ut", sa en av barna.

 

 Så ble vi enige om å slippe småkrypene ut i gresset. Kommer de ut mon tro??

 

 Etter litt hjelp, så fikk de endelig komme ut.

 "Hade bra snegle, edderkopp, babysnegle og marken"!!

Stigelek

 
Da barna var ute å lekte i dag var det en håndfull gutter som var veldig opptatt av brannmann-lek. Det var de samme som deltok i teaterleken tidligere i år, å leke brannmann (eller slukningsarbeider?Forslag til mer politisk korrekt benevnelse settes pris på) er populært hos fireåringene om dagen.


Det kom også  noen nye og yngre deltagere med i leken. Han ene fant seg en stige som han fornøyd trakk over plassen. Forklaringa på det var at det var brann på taket av barnehagen og den skulle han slukke. "Tsh, tsh, jeg må slukke brannen. Det brenner på taket, tsh, tsh". Og det var jo klart at han skulle ha stigen, når en treåring først har tatt seg bryderiet med å slepe en stige mange meter over gårdsplassen da må vi finne en løsning:

Men taket var i overkant for den voksne, så de ble enige om at stigen kunne brukes til å redde, eller fange dyr i treet. For det gjør jo også brannmenn (brannfolk?). Selvfølgelig var det også  branner i treet som måtte slukkes. Så, stigen ble flyttet litt rundt på til alle var fornøyde med plasseringen. For den skulle stå støtt i tillegg til at de skulle komme seg litt opp i høyden. Så da alle var fornøyd var leken i gang.

Og leken ble populær, så et køsystem måtte på plass. En kø, med en startstrek som alle måtte stå bak. Så var det bare å vente på tur...

Eller, er det bare når man vil så veldig gjerne klatre og ikke engang har fylt tre år? Den voksne måtte jo stå og holde på stigen og følge med på de som klatret men heldigvis fikk vi litt assistanse fra både større barn og voksne, så etterhvert fungerte køsystemet helt perfekt. Barna er glad i å klatre, men gjør det som oftest uten stige.

Rumpetroll

Da vi var på heldagsturen vår til Trollvann i går så fikk vi et tips av en mann som gikk forbi at det var tusenvis av rumpetroll litt bortenfor bryggene. Det måtte vi selvagt sjekke ut, og det stemte. Det var stort område som var helt svart av rumpetroll, det var som en fiskestim. Det var et syn verken barn eller voksne hadde sett før, så det var jo stor stas. Vi fanget noen slik at vi fikk sett nærmere på de før vi slapp de ut igjen.

Tordivel på båttur

Kanskje inspirert av “Hurtigruten minutt for minutt” ble en Tordivel som noen av barna fant på heldagsturen vår til Trollvann i går sendt ut på en flåte. Men de sendte selvsagt med godt med proviant, både salat og agurk, slik at den ikke skulle lide noen nød på turen.

Men første tur endte nesten i katastrofe da billa falt i vannet. Men barna fikk fisket opp både bille og flåte. Men det var ikke lenge den fikk være på land før det bar ut på sjøen igjen, denne gangen fikk den også med et jordbær som ekstra proviant.

Herr Tor Divel (eller fru Tora Divel) på båttur.

Katastrofe!!! Men vi fikk fisket den opp igjen.

Ut på sjøen igjen (ikke spør hvor det ble av Tor(a) Divel….)