Lyttende pedagogikk
"Lyttende pedagogikk" er et begrep hentet fra Reggio Emilias pedagogiske filosofi utviklet tidlig på 60-tallet av den italienske pedagogen Loris Malaguzzi. Reggio Emilia har i større eller mindre grad inspirert barnehager over hele verden.Lyttende pedagogikk handler først og fremst om å ta barnet på alvor. I bunn ligger et syn på barnet som kompetent og ressurssterkt, nysgjerrig og utforskende allerede fra fødsel av. Barn er små vesener i utvikling som er avhengige av å få være aktivt deltagende i sin egen hverdag.
Det handler om å ta seg tid, gi barna rom til lek og utvikling, se og lytte til muligheter hos barna selv, være mottagelige for barnas interesser, behov og innspill i aktiviteter og planlegging.
Lyttende pedagogikk handler om gjensidig omsorg og dialog, som er viktig og avgjørende for barnets sosiale utvikling. Den voksnes rolle blir i vår lyttende pedagogikk å veilede og bistå det enkelte barn i ders søken etter ny kunnskap og erfaringer.
Barnehagens viktigste oppgave blir å skape gode rammer; fysisk såvel som pedagogisk, samt gode vilkår for lek og læring.
Begrepet "å lytte" innebærer for oss åpenhet, sensitivetet og evne til å kommunisere. Det betyr observante og årvåkne voksne som er aktivt lyttende og reflekterende, og som samhandler med barna på deres nivå og initiativ.
Rammeplan for barnehager
Innholdet i Rammeplanene for barnehager -Utdanningsdirektoratet sin side Udir.no
Lov om barnehager
Hva barnehagen er lovpålagt finnes det inngående informasjon om på Lovdata.no
