Barnehagen har forlengst tatt i bruk IKT og iPad i barnas hverdag såvel som et arbeidsverktøy for oss ansatte. Men på hvilken måte får barna ta i bruk iPaden? Hvilke grenser og hva slags bruk mener barnehagen er innafor?
Under fanene “
IKT i barnehagen” og “
iPad i BHG” kan man lese om hvordan vi impliserer iPad som et av barnas verktøy – bl.a under mottoet “fra konsument til produsent”. Dette er fruktbart og i våre øyne god pedagogikk som gir barna viktige, morsomme og nyttige erfaringer også til senere bruk. Men når en gruppe 3-åringer på morgenen eller ettermiddagen sitter over iPaden; i slike øyeblikk foregår det vel ingen pedagogisk produsering? Hva er det da vi tenker på; har dette noe med fruktbart, pedagogisk og nyttig å gjøre?
Det det ofte handler om i slike settinger er sosiale koder, uuttalte regler for samhandling i et fellesskap: Turtaking, samarbeid, enighet, meningsutveksling, selvregulering og deling for å nevne noe. Dette er ferdigheter som vanskelig kan læres på annen måte enn å erfare, å være i situasjonen. Samtidig ligger det en læringsprosess i spillappene våre, som er nøye utplukket slik at barna skal kunne få et visst læringsutbytte uansett hva som blir valgt (barna ser ikke film på iPaden bl.a).
Så å sitte slik med en iPad og et utvalg venner rundt seg, blir noe helt annet enn når barnet sitter hjemme og spiller. Vi voksne velger ikke iPaden som avslapningsredskap hverken for oss selv eller barna. For det er ingen “slapp-av” for en 3-åring å trene selvregulering, og få de første erfaringene med enighet og meningsutveksling! Tvert imot krever dette aktiv bruk av barnas kognitive ferdigheter som er i utvikling: De må være oppmerksomme på og lytte til hverandre, kommunisere og ta avgjørelser i fellesskap. Et barn sitter aldri alene og spiller med iPad, den blir tatt fram i et fellesskap, barna veiledes i å bruke den i et fellesskap og de får klare “regler” å forholde seg til (èn ad gangen, hver sin gang, slippe til andre etc).
Dersom vi f.eks har iPad’en framme i en halvtime-3kvarter så er det sjelden de samme barna som sitter og spiller hele tiden. Barna går litt til og fra, og gruppesammensetningen endres kanskje i løpet av spilletiden. iPaden er tross alt ikke sååååå spennende; det finnes mange andre og morsomme ting å gjøre i barnehagen også!
Og dette er også en viktig tanke: At iPad ikke opphøyes eller gjøres til noe som er voldsomt sjeldent, spennende og nesten litt “forbudt”. Slik er det jo strengt tatt ikke lenger, både iPad, nettbrett, smarttelefoner og pc’r er blitt en selvfølgelig del av hverdagen vår. Vi som jobber med 3-åringene har stor tro på å også la det bli en selvfølgelig del av barnas hverdag her i barnehagen. Det er ett av
mange ting vi kan holde på med i løpet av en dag.
For vi har selvsagt også andre læringsarenaer der barna får trent sosialisering og fokus, og som virker samlende og bidrar til fellesskapsfølelse. Og disse bruker vi: rollelek, brettspill, ulike hverdagsrutiner, samlingsstunder, høytlesning, egenlesning, ulike bordaktiviteter… Men vi har altså valgt å i tillegg til disse aktivitetene å implisere iPaden. Det er en samlende aktivitet, alle barna liker å holde på med den og den oppfyller mange av deres krav til læring og underholdning. Og ikke minst så har vi
bare 1 av den! De må dele, de må vente på tur, de må bli enige om spill/app og de får heller ikke tilgang til den hele dagen, ei heller hver eneste dag.
Med iPaden har vi voksne arrangert en læringsarena som favner alle barna, som løfter fram enkeltbarn og hjelper de som kan ha vansker for å følge annen lek. Det bør legges til at vi voksne har et kritisk og reflektert syn på bruken av iPad og IKT generelt blant våre barn og i vår praksis. Vi er opptatt av å være en barnehage med et mangfoldig tilbud; ikke å være en konseptbarnehage med digitale duppeditter som hovedfokus, eller en nisjebarnehage som opphøyer den ikke-tekonologiske barndommen. Vi vil gi barna den hverdagen de lever i nå.
IKT og iPad er ikke hverdagen vår, men det er en del av hverdagen!
