Barnehagen som demokratisk møteplass

Vi lot merke til at noen av 4åringene var veldig selvkritiske til egne tegninger. De kunne prøve for så å kaste forsøket sitt opptil flere ganger. De var også kritiske ovenfor når andre ”hermet” etter dem. Jeg kunne høre uttalelser som: ”det var ikke sånn jeg tegnet det”. Noen gange ville barna gjerne at personalet eller sidemann skulle tegne for dem det de mente de selv ikke fikk til. Denne ferdighetstrenden der det så tydelig lå noen usnakkede normer for hva som er fint mellom barna, syntes å skape et uheldig press i fri tegneaktivitet.

Inspirert av Ruseløkka barnehages prosjekt: Her er jeg-hvem er du, har vi på Midi så smått begynt å arbeide med selvportrett. I første omgang har vi i mindre grupper arbeidet med tegning. 

I denne tegneaktiviteten var det noen som kviet seg med å begynne å tegne, de uttrykte usikkerhet knyttet til hvor de skulle begynne. Personalet svarte med å etterspørre hva de andre barna hadde begynt med. ”Jeg begynte med å tegne hodet” sa en gutt mens han tegnet opp en sirkel på arket sitt. ”Jeg begynte med øynene” svarte en jente og pekte på to mandelformede figurer på arket sitt. ”Jeg begynte med håret" forklarte en annen mens hun dro raske drag med blyanten sin først vannrett, så loddrett. 

Videre tok hun hånden sin til panna, og så spørrende på meg: ”Har jeg pannelugg?”. Jeg svarte og snudde meg tilbake til jenta som kviet seg for å begynne å tegne: ”Det var mange gode forslag, hvordan vil du begynne?” Jenta bet i gråblyanten sin litt før hun svarte ”Jeg tror jeg begynner med hodet”. Hun dro så opp en oval form med blyanten, der den smale delen syntes å ligne et hakeparti. Videre tok hun fatt på øynene, og hun virket igjen ved godt mot. 

Underveis i tegneprosessen så barna i speil, kjente med fingrene på avstanden mellom hake og munn og lignende. Det var lite snakk, men mye pust og lyden av blyant mot papir. Barna syntes å innta tegneaktiviteten med hele kroppen; de satt på huk, sto på alle fire eller lå langflat støttet opp på albuene mens de tegnet.

Dagen etter hadde vi småsamlinger, der alle som ville kunne komme frem og fortelle om tegningen sin. En av personalet var referent og noterte hva barna sa om tegningene sine. Dette spurte vi barna om var greit. Nesten alle ville frem i halvsirkelen og fortelle. 

For noen gikk praten av seg selv, men de fleste trengte noen hjelpespørsmål. Barna begynte ofte med å fortelle hvor de startet å tegne, og forklarte videre trinn for trinn hva de ble opptatt av å tegne. Det var interessant å se hvordan barna både hadde begynt ulike steder på tegningen sin og hadde ulike detaljer med. I min småsamling hadde kun en tegnet øyebryn, to hadde farget huden sin, to hadde tegnet ører og en hadde tegnet buksen sin.

Et barn vil ikke reise seg. Jeg spurte om vi fikk snakke om tegningen hans. Det fikk vi. Han sa ikke så mye, men nikket ivrig når vi snakket om tegningen hans; vi snakket blant annet om at det så ut som han hadde brukt mye kraft i de strekene som er tykke og tydelige, mens noen steder så det ut til at han hadde vært mer forsiktig med blyantstreken. Noen steder hadde han valgt å bruke fargeblyant. 

Det virket som at alle ønsket å fortelle, de var ivrig til å reise seg og snakke engasjert om egen tegning. Når de hadde fått fortelle var ikke alle kroppene like nysgjerrig vendt mot de som snakket. Så dette å vie andre oppmerksomhet kan noen trenge å venne seg til.

Det viktigste med denne aktiviteten var å løfte frem barnas ulike og unike strategier, slik at det blir synlig hvordan vi tenker og gjør ulikt. Og videre ved at personalet etterspør og engasjerer seg i barnas ulike prosesser, vise de andre barna at disse ulike perspektivene er like verdifulle. 

Et annet håp er at barna inspireres av hverandres ulike måter å arbeide med tegningene sine på. Slik kan de kreative aktivitetene i barnehagen bli en demokratisk møteplass der ulikhet løftes frem innenfor rammen av et fellesskap.

Å utforske og leke med tall og former

2 åringene leker butikk med kassaapparat og "penger".

Telleteppet vårt er også populært. Der kan vi telle oss fremoverog bakover,  samt bli kjent med tallsymbolene.

Gjennom arbeid med antall, rom og form skal barnehagen bidra til at barna opplever glede over å utforske og leke med tall og former. -Rammeplanen

Ryddemester

En gutt, 2 ½ år, kom ut fra hvilestund med smokken og kluten. Gikk bort til den litt rotete kjøkkenkroken. Etter en liten stund oppdaget jeg at han hadde ryddet og stablet alt av kopper og kar sirlig og pent.

-          Oj, har du ryddet alt dette helt selv?

-          Mmm

-          Det ble jammen fint.

-          Der…    , sa han og pekte på kokeplatene

-          Oj, der var det møkkete, kanskje du trenger en klut så du kan vaske litt. Vær så god!

Han vasket, tittet på kluten, vasket litt mer og tittet på kluten.  Så rakte han den til meg.

-          Er du ferdig? Så fint det ble. Nå har du jammen gjort en god jobb!! Dette var flott, altså.

Morgenmøter med 4åringene på Midi

Vi introduserte i går morgenmøte med Bamse. Der hadde vi opprop, vi talte opp og snakket om hvem som ikke var tilstede. På den måten fikk våre venner som var hjemme, syke eller på ferie, være med i fellesskapet og inn i dagen, om enn kun i tankene.

Formålet med slike møter er å samle og styrke barnefellesskapet. Det gir mulighet til å ønske hverandre god morgen, og å avtale lek og aktiviteter. Vi er opptatt av at alle skal få føle seg som en unik bit i puslespillet som tilsammen utgjør fellesskapet vårt. Videre kan det være en viktig arena til å sørge for at alle har noe å gjøre sammen med noen. Ifølge Rammeplanen er noe av det viktigste vi som personale kan gjøre for barnas trivsel i barnehagen, det å tilrettelegge, verne om og veilede slik at alle har noen å leke sammen med.

Morgenmøtet er en viktig arena for å presentere forslag for barna om planlagte aktiviteter for dagen, og videre etterspørre barnas ideer i relasjon til utforming og innholdet i aktivitetene. Dette med å presentere en plan over aktiviteter for dagen kan være godt for de som trenger forutsigbarhet og oversikt. Videre gir det rom for å uttrykke ideer og erfaringer, og slik gjøre barnas initiativer synlige for hverandre.

Å etterspørre barnas forslag kan være en god anledning til å knytte barn og aktiviteter sammen, slik at alle har et utgangspunkt å starte fra - sammen med noen i lek inne eller ute. Det åpnes da for at barna forteller de andre om det de vil leke, og andre barn responderer da ofte med å gi uttrykk for et ønske om å være med. 

Barnas morgenmøter blir en fast post på Bamsenes dagsorden dette året.

Maxi

4-6 åringene er på Maxi, her er rommene tilrettelagt for samspill, lek og kreativitet. De har hver sine garderober og rom til måltid, men går på turer sammen og finner på fellesaktiviteter og lek. 

Midi

På Midi har vi de to mellomste årskullene, 2- og 3-åringene. De har hver sine garderober, de spiser og har samlinger hver for seg, men de har mulighet for å leke på tvers og er en del sammen på morgenen os ettermiddagen.

Mini

På Mini er det yngste årskullet, de har sitt eget uteområdet hvor de rolig kan bli kjent med andre barn og voksne på sin avdeling slik at de gradvis lærer seg barnehagen å kjenne.

Vi dekorerer lampeskjermer

3-åringene, Ekornene, har nå flyttet til ny avdeling, MIDI. Der holder vi på å ordne til et deilig "Slapp-av-rom".  Der trengs det stemningsfullt lys, og her er et av de nye elementene. Lysslynge fra IKEA med papirskjermer. Barna malte skjermene med vannfarger, med stort engasjement og dyp konsentrasjon.